Folk Interview Stavanger Aftenblad
Eli Næsheim tekst
Fredrik Refvem foto
STAVANGER: – Fantastisk, lyder oppsummeringen. Kjempeflott tilbud, komme seg ut og knytte kontakter. Og å bli inspirert.
For Signe Christine Urdal betydde oppholdet i Berlin at hun kunne senke skuldrene og få en frihetsfølelse der alt føltes mulig.
Men et utenlandsbesøk kan også skape komplikasjoner som i øyeblikket virker uoverkommelige, og i ettertid blir en god historie. Dette skjedde på den tredje dagen Berlin; – Stavanger kommunes leilighet ligger i sjette etasje. Jeg kunne ikke la være å gå ut for å fotografere den lange trappeoppgangen. Mens døren gled igjen bak meg. Så sto jeg der, uten nøkkel, uten mobil, uten penger.
Og uten å kunne språket. Men hun klarte å bli invitert inn til en nabo, og fikk sendt e-post til kunstneren Yngve Zakarias.
Han fungerer som en slags vaktmester for leiligheten, og har egen nøkkel.
Men det tok sin tid før damen fra Stavanger igjen kunne komme seg ut på byen for å nyte Berlin.
VISITTKORT
Signe Christine Urdal møtte på åpninger av kunstutstillingermed lommen full av visittkort. Og var blant annet tre ganger på utstillingen med den amerikanske fotografen
Nan Goldin på kunstmuseet C/O Berlin, kjent for nettopp å vise fotografier laget av anerkjente kunstnere.
– Denne byen er et sentrum for kunst for folk fra hele verden. Den sammenliknes med New York på 1980-tallet. Dermed er det et helt unikt miljø også for foto.
Når hun reiser tilbake i februar er det for å arbeide videre med prosjektet «Berlin loves you too».
KUNSTFOTOGRAF: De siste tre årene har Signe Christine Urdal vært tilknyttet Aftenbladet som frilansfotograf, men har også fått antatt et bilde på Vestlandsutstillingen. og deltatt på juryert utstilling på Preus fotomuseum.
Neste år skal hun blant annet være med på et kunstprosjekt på Sølvberget galleri i Stavanger.
Oppdragene som pressefotograf sørger for at hun har noe å leve av, og anledning til å sette i gang egne prosjekter.
Ikke uvanlig blant kunstnere å ha det som kalles en «pengejobb» på si. Enkelte foretrekker å arbeide med noe som er fjernt fra kunsten. Andre velger å legge seg tettere, som Urdal.
DOKUMENTAR: Fotografen Signe Christine Urdal plasserer seg selv midt mellom dokumentar og kunst. Hun er utdannet fra Oslo fotokunstskole og har vært fotoassistent for kunstfotografen Dag Alveng. Men har også studert sosialantropologi og kunsthistorie.
– Det var veldig utfordrende for meg å begynne som pressefotograf. Jeg var for eksempel ikke vant til å fotografere digitalt, men pleide ta bilder på svart-hvitt-film, forteller Signe Christine Urdal.
Hun måtte lære seg å tenke kjapt og ha korte tidsfrister. En litt annen måte å jobbe på, for å si det slik.
– Men også som pressefotograf handler det om å fortelle en historie, legger hun til.
MENNESKER: Mange av Signe Christine Urdals kunstprosjekter har en sosial side. Om det ikke er mennesker på alle hennes bilder, er de alltid tilstedeværende på ett eller annet vis.
Hun har samarbeidet med Unicef, Kreftforeningen i Oslo, Kreftomsorg Rogaland, Senter for seniorpolitikk, gatemagasinet Asfalt, og hatt prosjekter i Sør-Afrika, India, og andre land.
I Berlin rakk hun bare forberedelsene rundt 20-årsfeiringen for murens fall. Hun måtte til Skien for å forberede danse- og fotoforestillingen «The Reunion», som ble satt opp forrige lørdag. Dette var også åpningen av den nye visningsplassen Spriten på Klosterøya i Skien. En plass ikke helt ulik Tou Scene, hvor den samme forestillingen ble vist i fjor.
Og forresten, om et par uker flytter Signe Christine Urdal til Lervig. Det er på den kanten av byen det skjer, mener hun.
05.January - 2010
