"En stille humanisme: Unge asylsøkere som venter, i stille isolasjon, i stille menneskelig verdighet (...) Effekten er sterk - visuelt, estetisk, politisk, emosjonelt. Et lydspor går gjennom hele rommet: en lydkomposisjon skapt av Liv Runesdatter. Den er suggestiv og bidrar til å forsterke den dempede, poetiske atmosfæren. Signe Christine Urdal bidrar med svart-hvitt fotografier – enkle portretter av disse unge menneskene. Hun gir dem et sterkt nærvær i rommet, i bilder som både rommer sorgen over det som var og håpet om det som kanskje vil komme i et nytt land." - Stavanger Aftenblad, Trond Borgen oktober 2010